Ingen zoom Zoom 110% Zoom 120%
Les mer

Intervjuer med språkbrukere


 

Vi har snakket med kjente og ukjente, språkmektige nordmenn om språkvalget de gjorde.
Hør og les hva de har å si om sine yndlingsspråk!

Engelsk - Sindre Storvoll (journalist), fransk - Unni E. Aune (L'Oréal)italiensk - Simen Ekern (journalist), russisk - Gunnar Nerdrum (høyesterettsadvokat), spansk - Petter Skauen (fredsarbeider), spanskGuttorm Andreassen, Torstein Skjeseth og Ingvild F. Asmervik (journalist hos NRK, koordinator hos Det norske menneskerettighetsfond og realfagstudent)tysk - Helle Mjøs (har jobbet i Handikapforbundet og Fairtrade Norge), tysk - Sandra Kolstad og Jørgen Fodstad (jobber hhv. som musiker og med eksport), russisk - Marianne Jonger og John Mikael Modin (hhv. skuespiller og realfagstudent), fransk - Signe Fuglested Luksengard, Anne Staver og Neving Rudskjær (hhv. fotostudent, samfunnsforsker og statsviter).



Spansk: Petter Skauen (fredsarbeider)
Petter_Skauen_nett.jpgSelv om spansk er et omfattende språk går det faktisk an å lære seg tilstrekkelig til å være turist i løpet av et par måneder.

Det er både spennende og viktig å gå inn i språket, som kan gi så mange rike opplevelser.

Språket er selve døråpneren til å forstå mennesker og deres kultur. Som hjelpearbeider var det helt nødvendig å kunne beherske språket til de menneskene vi både skulle hjelpe og arbeide blant. Da vi i nesten ti år arbeidet med fredsprosessen i Guatemala - mellom URNG-geriljaen og landets myndigheter - gikk det stadig opp for oss at riktige språknyanser, bøyninger av verb og grammatiske former ofte var avgjørende for utfallet av forhandlingene.

Spansk kan både være innbydende og mildt, men også avvisende og kjølig.  Språk kan være et våpen å beskytte seg med, men også nøkkelen til å skape tillit. Jeg har daglig glede av mine spanskkunnskaper, men oppdager stadig nye måter å uttrykke meg på.  Lykke til med studiene!

 

Fransk: Unni E. Aune (jobbet for L'Oréal)
Aune_nett.jpgFra jeg var liten har jeg vært fascinert av fransk. Gjennom språket fikk jeg innblikk i en rik og spennende kultur.

Under videregående tilbragte jeg et skoleår i fransktalende Belgia. Ved å bo hos en fransktalende familie og å gå på fransk skole lærte jeg både språket og kulturen ytterligere å kjenne. Grunnlaget for en livslang kjærlighet til fransk språk og kultur var lagt. Og da jeg skulle studere videre ble valget enkelt: Det måtte bli fransk! Jeg valgte både å studere fransk på universitetet og kombinere språket med økonomi og markedsføring ved Høgskolen i Østfold.

Etter studiene fikk jeg drømmejobben: Kursleder og presseansvarlig i L’Oréal. Dermed fikk jeg sjansen til å dra på parfymelanseringer i Paris, og være med på mange spennende oppdrag i inn- og utland. For meg har fransk vært en viktig døråpner både til spennende jobber og ikke minst til å bli kjent med mennesker som jeg nå regner blant mine beste venner.


 

Italiensk: Simen Ekern (journalist)
Simen_ed.jpgFransk og spansk hjalp meg å knekke koden for å lære italiensk

I utgangspunktet var det engelsk, fransk og spansk som var mine språk. Takket være disse språkkunnskapene var veien til å lære brukbart italiensk senere ikke så lang – det er noe av det beste med språk, at man lærer en slags kode som kan brukes til å knekke andre språk.
Da jeg lærte meg italiensk ordentlig og begynte å følge med på det politiske spillet rundt Silvio Berlusconi, fikk jeg for alvor merke hvilken fordel det er å kunne også dette språket i min jobb som journalist.

Selv om mange i Europa snakker engelsk, får man en uvurderlig fordel ved å kunne et språk eller to i tillegg innen journalistikken. Det handler om mulighet til å bruke skriftlige kilder, og om evne til å komme i kontakt med intervjuobjekter raskt og grundig. Det gir en umiddelbar kontakt, en nærhet som ikke kan oppleves gjennom en tolk. Enten jeg har intervjuet forfattere, folk på flukt fra mafiaen eller topp-politikere, er det liten tvil om at italiensk-kunnskapene har gjort det mulig å få fram detaljer og nyanser som gjør reportasjene bedre.

 

Engelsk: Sindre Storvoll (journalist)
sindre_nett.jpgEngelsk er et verdensspråk som alle må lære på skolen og de aller fleste behersker språket godt.

Selv om nordmenn mestrer engelsk godt, opplever vi ofte misforståelser på jobben i kommunikasjon med utlandet. Det er en forskjell på å kunne bryte isen, og det å kunne forklare isens egenskaper på engelsk. For å kunne skildre sine følelser eller forstå ordspillenes humor, kreves litt mer. Det skulle for eksempel ta noen år før jeg innså at vitsen om tomatene som krysser veien, hvorav den ene blir påkjørt, mister dobbeltheten på norsk (Come on, catch up!).

Som utvekslingsstudent på videregående i Las Vegas, USA, lærte jeg å tenke og senere drømme på engelsk – til forskjell fra å oversette i stort tempo. Da jeg dro som internasjonal student til Melbourne, Australia, gledet jeg meg over at jeg svært sjelden enset hvilket språk jeg konverserte på, men bare pratet i vei. Gleden kan lignes med å ta laseroperasjon. Med ett slipper man å tenke mer på linser og brillepuss. Man ser uten å ense verktøyet: øynene.

Tysk: Helle Mjøs (har jobbet i Handikapforbundet og Fairtrade Norge)
Helle_nett.jpgJeg fikk tidlig smaken på tysk og dette språkvalget har vært avgjørende for min utdannings- og yrkesvei

Gjennom den ikke-kommersielle organisasjonen Youth For Understanding (YFU) fikk jeg ta ett år av videregående i Sveits. På denne måten lærte jeg raskt flytende tysk, og etterpå kunne jeg  ta tysk grunnfag ved Høgskulen i Volda uten problemer.

Deretter ble det kommunikasjonsstudier og en bachelorgrad i internasjonal politikk, med et semester i 'Internationale Beziehungen' ved Freie Universität i Berlin. Etter studiene fikk jeg sjansen til å jobbe som praktikant ved den norske ambassaden i Berlin og deretter som ambassadørens sekretær. Uten tyskkunnskapene mine ville jeg aldri kunnet oppleve den utrolig spennende tiden ved ambassaden i Berlin og lært så mye om Tyskland, tysk-norske forhold og internasjonal politikk!

 

Russisk: Gunnar Nerdrum (høyesterettsadvoakt)

Nerdrum_nett.jpgJeg fikk grunnlaget i russisk under militærtjenesten, og har hatt stor glede av det etterpå, både personlig og faglig. Som advokat har jeg hatt mange interessante saker, både i Russland for norske klienter og i Norge for russiske klienter.
Det har gitt gode salærer, og mange opplevelser som jeg tenker tilbake på med glede.

I skoletiden har du en sjanse til å lære litt, og den sjansen kommer egentlig aldri tilbake. Du lærer ikke å snakke språket flytende i løpet av skoletiden, men du lærer en del.  Allerede det å kunne alfabetet vil kunne åpne den russisktalende verden for deg, og du lærer å kunne både forstå og snakke litt selv.

Tysk: Sandra Kolstad og Jørgen Fodstad (jobber hhv. som musiker og med eksport)

 

Russisk: Marianne Jonger og John Mikael Modin (hhv. skuespiller og realfagstudent)

Fransk: Signe Fuglested Luksengard, Anne Staver og Neving Rudskjær (hhv. fotostudent, samfunnsforsker og statsviter)

 

Spansk: Guttorm Andreassen, Torstein Skjeseth og Ingvild F. Asmervik (hhv. journalist hos NRK, koordinator hos Det norske menneskerettighetsfond og realfagsstudent)
Aktiviteter før lesing Aktiviteter under lesing Aktiviteter etter lesing

Vår visjon


Økt interesse for språk!
Økt motivasjon for språklæring!
Økt kvalitet i opplæringen!
Bedre ferdigheter i mange språk!
Oppdatert av Tina Buckholm 18.03.2015 - Ved feil/mangler - kontakt: Webmaster Fremmedspråksenteret