Ingen zoom Zoom 110% Zoom 120%

KILDEKRITIKK OG KRITISK REFLEKSJON


||  Om kildekritikk || Du bestemmer! || I beste mening || Kritisk tenkning || Undervisningsopplegg ||


Kildekritikk og kritisk refleksjon
Internett og digitale medier gir nye muligheter og utfordringer for informasjonstilgang, og dette stiller krav om kritisk tenking. Evne til kritisk refleksjon over både informasjon og praksis er et av grunnelementene i digital kompetanse. Å forholde seg kritisk til informasjon er ikke noe nytt, men det finnes ingen generell kvalitetssikring på Internett. Brukeren stilles derfor ovenfor nye utfordringer når det gjelder bruk av digitale kilder; hvordan kan man fastslå hva som er korrekt og hva som er galt?

Digitale medier gir skolen nye muligheter i forhold til oppdaterte kilder, men det krever tid og kunnskap å utvikle kritisk tenkning hos elever og lærere. Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett. Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (DK, 2007/01).

Bruk av digitale kilder er en pedagogisk utfordring for skolen og ikke et datateknisk problem, hevder Stig Roland Rask. Løsningen ligger i å rette blikket mot læringsprosessen og ikke produktet (Rask, 2002). Læreplanene for Kunnskapsløftet fokuserer også på kildekritikk og kritisk tenking i forhold til bruk av digitale medier. I læreplanen for norskfaget heter det blant annet at elevene skal utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. I KRL-faget poengteres det at en viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet.

Mediekunnskap 
En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.

Kritisk refleksjon og kildekritikk er ikke noe nytt i seg selv, men har fått ny oppmerksomhet i forhold til digitalt innhold. Mangfoldet av nettsteder utgjør en utfordring i forhold til å vurdere kvalitet og validitet på disse. For å forstå og kritisk vurdere, trenger man kunnskap om både teknologien og mediet. David Buckingham argumenterer for at analyseapparatet i mediekunnskap i stor grad kan benyttes i skolen.

Analyseapparatet består av et rammeverk med fire  komponenter som er:
Representasjon:
Kunnskap om virkemidler:
- Hva presenteres på hvilken måte?
- Hva er motivasjonen til den/ de som har laget det digitale innholdet?
- Hvilke synspunkter blir formidlet?
- Sammenligne med andre kilder og egne erfaringer.
Språk:
- Hvordan kommuniserer man?
- Nødvendig å utvikle generell språkbeherskelse og  sjangerkompetanse
Produksjon:
- Hvem kommuniserer hva til hvem? Dette er særlig viktig for å utvikle en kritisk tilnærming til digitale kilder.
Publikum:
- Hvem bruker nettstedene? Ulike nettsteder har ulike målgrupper. Dette er viktig for å forstå at informasjon kommuniseres ulikt avhengig av hvem man tenker at budskapet skal nå frem til (Buckingham, 2006).

 

avisleser_foto_karindp
Det var kanskje enklere
med bare avisen...
















Forskning viser
at unge ikke bare forholder seg til allerede eksisterende digitale kilder, men bidrar også aktivt i å skape nytt digitalt innhold. Jenkins argumenterer derfor for at unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre
(Jenkins, 2007).

 

       

Et skoleeksempel: Prosjektarbeid og bruk av digitale kilder på Åskollen skole
På Åskollen skole har elever på 6-7 trinn på arbeidet med et prosjekt der målet var å lage sammensatte tekster om Drammen kommune. Arbeidet ble organisert i prosjektgrupper og hver av gruppene skulle lage hver sin sammensatte tekst. I dette arbeidet ble det fokusert mye på hvordan man finner informasjon i dagens samfunn. Dette utgjorde deler av vurderingsgrunnlaget når elevene selv skulle vurdere ulike digitale kilder. Elevene valgte ut kildene selv, men fikk hjelp av lærer til å finne ut om det de fant kunne brukes og på hvilken måte. Elevene arbeidet slik både i prosjektgrupper og felles med å finne bakrunnsinformasjon til temaene de hadde valgt å fokusere på. Temaet frembragte mange viktige klassediskusjoner der elever og lærer sammen reflekterte over vurderingsmåter i forhold til digitalt innhold.  Også opphavsrett til digitale kilder ble et sentralt tema. Ved å henvende seg direkte til ordføreren i Drammen kommune fikk elevene tilgang på å bruke kommunens billedmateriale.

Teksten er levert av ITU.

 

Et samarbeidsprosjekt med

 ITU

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen

ITU_logo

 
       

Vi oppfordrer alle til å sende inn forslag til bilderessurser, bildeprogrammer eller opplegg som vi kan publisere i veiledningen!

   


Les mer

Vår visjon


Økt interesse for språk!
Økt motivasjon for språklæring!
Økt kvalitet i opplæringen!
Bedre ferdigheter i mange språk!
Oppdatert av Karin Dahlberg Pettersen 24.03.2010 - Ved feil/mangler - kontakt: Webmaster Fremmedspråksenteret